Personlighetstester blir stadig utsatt for kritikk. Det er som det skal være – det er sunt med en åpen og pågående diskusjon. Men det er trist når kritikken er basert på misforståelser snarere enn fakta.
I en interessant artikkel i Forbes skriver Tomas Chamorro-Premuzic, administrerende direktør i Hogan Assessment og Professor of Business Psychology ved University College London og Columbia University, om sju vanlige – og gale – oppfatninger om personlighetstester.
1. «Testdeltakerne kan jukse med svarene»
Dette er kanskje den vanligste kritikken av personlighetstester, og helt ubegrunnet er det ikke. Testkonstruktører jobber hardt for å hindre «juks» på personlighetstester. I velkonstruerte personlighetstester er det ikke opplagt hvordan man «skal» svare for å fremstå på en bestemt måte. Vil du f. eks. kunne gjette hva en uttalelse som «Jeg velger forskjellige ruter til jobb hver dag» måler?
Les også hva psykologen Anders Sjöberg skriver om juksing på sin blogg.
2. «Personlighetstester gir feilaktige resultater»
Denne oppfatningen mener Chamorro-Premuzic kommer av at vi har en tendens til å ha et litt vel optimistisk selvbilde. De fleste av oss ser rett og slett på oss selv som litt bedre enn vi egentlig er. Personlighetstester derimot, er utformet for å gi et så nøyaktig bilde som mulig – til og med av svakhetene våre. Det kan være smertefullt å akseptere et slikt resultat, og følgelig kjenner man seg ikke igjen. Men det betyr ikke at resultatet er uriktig.
3. «Personligheten er ikke konstant, den endrer seg hele tiden»
Over ett århundre med forskning har vist at personlighet er relativt stabilt over tid. Ikke skrevet i stein – men nok til å klare å forutsi hensikter og atferd ca 50 år frem i tid. I utgangspunktet, skriver Chamorro-Premuzic, er vi vanedyr og foretrekker å handle på en lignende måte fra gang til gang. Dette betyr ikke at endring er umulig.
4. «Det er urettferdig å basere beslutninger på testresultater»
Dette argumentet møter vi ofte i arbeidslivet. Da har mange gjerne misset at personlighetstester er blant de metodene som er absolutt mest «blind» i forhold til faktorer som kjønn, opprinnelse, alder, nasjonalitet og utdannelse. En god personlighetstest har også en mye sterkere sammenheng med arbeidsprestasjon enn hva for eksempel et klassisk intervju har. Hvorfor de da skulle være spesielt urettferdige er vanskelig å forklare i henhold til Chamorro-Premuzic.
5. «Personlighetstester er reduksjonistiske og tar bare hensyn til en liten del av mennesket»
Ja, det er helt sant – det er akkurat det testen er ment å gjøre. For eksempel i utvelgelsessammenheng er hele ideen at du bare bør ta hensyn til de delene av et individ som er viktige for jobbutførelse – i dette tilfellet personlighet. Andre dimensjoner, som ikke betyr noe for hvordan man presterer, vil ikke bli vurdert. Det skumle er hvis man reduserer til feil faktorer – som stereotypier om en bestemt gruppe.
6. «Personlighetstester er påtrengende og avslører sensitiv informasjon»
Det er viktig å understreke at personlighetstester, både i konstruksjon og bruk, er underlagt strenge etiske retningslinjer og lover. På bakgrunn av dette vil det være umulig å få godkjent en test som krenker folks privatliv og avslører intime sannheter.
7. «Suksess avhenger av kontekst, så hvordan kan du gi den samme testen til alle?»
Som Chamorro-Premuzic sier har mange organisasjoner en tendens til å overvurdere hvor unike de egentlig er. Selvfølgelig, ingen jobb er på prikken lik en annen, men det finnes faktisk tydelige underliggende mønstre i hva som fører til suksess. Så er det selvsagt ikke slik at en og samme personprofil er vellykket i alle sammenhenger. Trikset er å matche personligheten til den aktuelle stillingen. En god personlighetstest tillater deg å gjøre dette.
Se også: Derfor måler tester kandidaters ekstreme sider og verdier
Er du en av de som er enige i mytene ovenfor? I så fall har du forhåpentligvis fått et litt mer nyansert bilde etter å ha lest dette. Hvis du jobber med test og ofte møter disse mytene, har du kanskje fått noen nye argumenter om testens brukervennlighet og pålitelighet. Spredningen av et mer nøyaktig bilde av personlighetstester er noe som må fortsette i lang tid.
