I de fleste utvelgelsesprosesser er intervjuet avgjørende for hvem som får jobben. Men forskning rundt den vanligste intervjumetoden, det ustrukturerte intervjuet, viser at den som intervjuer ofte får en oppfatning av kandidaten allerede etter noen få minutter. Deretter bruker intervjueren resten av tiden til å bekrefte den oppfatningen. Det finnes en intervjuteknikk som gir et sikrere bilde om kandidaten faktisk passer til de aktuelle arbeidsoppgavene. Metoden kalles strukturert atferdsintervju.

Det som ligger til grunn for det strukturerte atferdsintervjuet er antagelsen om at den beste måten å forutse hvordan en person kommer til å reagere på, er å spørre hvordan personen har reagert tidligere i lignende situasjoner. Når man i tillegg har stilt alle kandidater tilsvarende stillingsrelevante spørsmål, har alle hatt lik mulighet til å presentere seg slik at det blir lettere å sammenligne deres egnethet for stillingen. Kandidatene rapporterer tilbake at intervjuene gir de en merverdi i form av økt selvinnsikt og bevissthet rundt egne karrierevalg.

Metode i medgang

Strukturert atferdsintervju er en intervjumetode i medgang. En vanlig kommentar blant dem som i dag bruker metoden er at atferdsintervjuer gjør at man får mer «kjøtt på beina» når man tar en avgjørelse, og at dette gir trygghet rundt avgjørelsen. Med resultater fra arbeidspsykologiske tester som utgangspunkt for det strukturerte intervjuet, får man naturlig nok et enda bedre beslutningsgrunnlag. Det strukturerte atferdsintervjuet gir et rammeverk som gjør det mulig å dekke alle viktige områder. Hvis man skal kunne gjennomføre intervjuer på en god måte, kreves naturligvis også lydhørhet, god vurderingsevne og ikke minst trening. Det gjelder også å kunne fange opp ulike signaler, samt å stille rett type oppfølgingsspørsmål slik at man får mer utfyllende  informasjon om kandidaten.