Absolutt ikke. Matrigma er ingen intelligenstest, den måler kun én del – problemløsningsevne. Individer med høy Matrigma, dvs. svært god problemløsningsevne, kan lære ting og løse problemer raskere, men dette betyr ikke nødvendigvis at de er bedre på noe. En person som skårer lavt på Matrigma kan kompensere ved å ha en følelse av formål eller struktur, for eksempel. Akkurat som noen som får toppkarakterer på skolen ser ut til å lære ting veldig lett, uten mye struktur, og andre som får toppkarakterer gjør det fordi de har blitt gode på å studere.
Dessuten gir problemløsningsevne alene ikke hele bildet – alle deler av personligheten jobber sammen. Det er også viktig å huske at resultatene sammenlignes med en normgruppe som består av befolkningen i arbeidsfør alder, ikke hele befolkningen, så resultatene forteller ikke hvordan en person sammenlignes med alle i den generelle befolkningen. Hvis en person har en lav skår på Matrigma og erkjenner at det kan være utfordrende når de møter nye, komplekse problemer eller situasjoner, kan de få hjelp ved å finne strategier som aktivt hjelper deg i problemløsningen. For eksempel synes mange det er lettere å løse nye, komplekse problemer hvis de kan få hjelp fra kolleger eller venner, hvis de sørger for å ha, eller sette av, nok tid, og hvis de lager klare strukturer for å takle oppgaven. Det er også verdt å huske at det er nye, komplekse problemer som er spesielt vanskelige – jo mer en person øver og jo mer erfaring de får med en bestemt oppgave, desto lettere blir det.